Mamma elsker deg




Hvordan har terroren pvirket deg?

Det er i dag 3 mneder siden terrorangrepet i Oslo, og p Utya. Idag sprr VGhvordan terroraksjonen har pvirket akkurat deg og ditt liv.

Det har pvirket meg p mange mter. Bde personlig, men mest som tjenestemann. Vi har bodd i Hnefoss i flere r og veldig mange innbyggere vet hva jeg jobber som. Ikke alle har ftt med seg at jeg er ute av tjeneste for tiden, pga Amina og sykdommen.

Etter terroraksjonen, har jeg flere ganger blitt stoppet p gata, p kuben (senteret), eller p matbutikken. Enkelte personer har rett og slett vrt brutale, og aggressive. Jeg har ftt masse kjeft, om at vi burde gjort s mye mer. Det er vr feil. Vi burde vrt p vakt der, med det samme etter bombingen i Oslo. Er vi virkelig s dumme at vi ikke forstr alvoret? Hva har vi tenkt gjre med det da?

Selv, vet jeg at dette ikke er min feil. Jeg kunne ikke gjre noe. Jeg var hjemme med Amina. Jeg vet ogs, at de tjenestemennene som bisto, frst og fremst mtte tenke sikkerhet. Det har aldri skjedd noe slikt i Norge fr, og nr det gr en massaker omkring p en stor y, er det viktig at de har nok mannskap, og kan lokalisere hvor han befinner seg. Ting kunne kanskje vrt gjort annerledes. Det vet jeg ikke. Jeg var ikke der.

Men, er virkelig noen s tplige, og eier de ikke samvittighet over skjelle ut folk, blant offentligheten p den mten? Klart jeg forstr at mange er sinte, redde, triste og srede. Men, hva mener de jeg skal gjre med det? N i ettertid fr jeg hvertfall ikkegjort noe!

Bildene under er lnt av ei venninne som har vrt p utya sin sommerleir noen r

♥ Hvordan har terrorangrepet pvirket deg og din hverdag?

Det nrmer seg!

Det nrmer seg med stormskritt desember - mned, og jeg har aldri gledet meg mer enn det jeg gjr n.

Det er bare "smarbeid" igjen p huset - men, det tar jaggu tid det ogs. Maling av alle rom, montering av bad og kjkken - innredning, listing og slikt.

Tenk kunne feire 1 rsdagen til Amina i splitter nytt hus, feire jul og nyttr - med venner og familie, ha koselige sammenkomster og det hele. Ja, vi gr jaggu en fin tid i mte!

Men, det er ikke bare glede ved bygge et hus. Hverdagen blir brtt veldig annerledes. Vi fr ikke like mye tid til hverandre, det koster masse penger, og dgnet skulle gjerne hatt flere timer. Vi har hatt folk til ta seg av selve byggingen, men n som det bare er pirkearbeidet igjen, velger vi ta oss av det selv. Det gjr det mye billigere. Tor Arne og noen kamerater tar seg av grovarbeidet - og jeg sitter med planleggingen av hvordan jeg vil ha det, i forhold til farger p rommene og slikt. Hres kanskje ikke s slitsomt ut - men, det kan jeg skrive under p at det er!

Oppi det hele, s har vi jo Amina, som virkelig krever oppmerksomhet! Nytter ikke snu ryggen til i 2 sekunder, fr hun har kravlet seg avgrde og funnet p noe sprell. Hun gr sttter seg i alt hun kommer over, og da havner hun overalt! I helgen for eksempel, rakk jeg knapt logge p pc'n fr Amina var borte. Da hadde hun klart komme seg inn p kjkkenet og ftt tak i en nesten tom lflaske, som Tor Arne hadde glemt sette hyt nok! Hun satt slurpet i seg. Gjett om jeg fikk panikk - og drlig samvittighet! Det var riktignok ikke mye hun kan ha ftt i seg, og det s ut som hun likte det - for hun ble sur nr jeg tok den bort. Men, dere ser nok poenget. Ikke visste jeg hva jeg skulle gjre. Panikk for ringe giftinformasjonen ogs. De kunne vel funnet p ringe barnevernet, tenkte jeg! S, jeg ringte ei god venninne og hun hjalp meg gjennom det! S alt endte godt denne gangen ogs♥


Lille rakkeren som kommer seg frem, overalt!

familiebaby

36, Ringerike

En blid og glad dame, som ble mamma til ei nydelig jente, desember 2010. N som vi har stiftet familie var det p tide med noe strre bo i, s huset vrt stod ferdig, desember 2011. Amina har pvist epilepsi, s her vil vi dele hverdagen, med bde gleder, sorger - oppturer og nedturer.

Widgets

Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits