Hyggelig besøk og dyreparken!

Nå har vi et hyggelig besøk av Mina, med 5 barn! Så nå er det liv i heimen! De to yngste er nok mest spennende for Amina, det er to herlige jenter på 4 måneder! 

 

Olivia og Emilie! 



Vi har bestemt oss for å henge oss på en 3 dagers tur til dyreparken, nå som været er med oss. Da blir det Familien vår, Mina og 5 barn (mannen hennes skal jobbe i mellomtiden), Sienna og bestefaren (moren er syk), En kompis og 4 barn. Så, det blir en stor gjeng som reiser. 

Jeg satt å funderte på alderen på alle barna, og tenker at det må se ut som vi går med en hel barnehage der inne! 




Tvillingene Olivia og Emilie på 4 måneder (mina sine) 

Amina på snart 7 måneder (jenta mi) 

Sienna på 9 måneder (J sin som skal være med bestefar)

Nathaniel på 19 måneder (endre sin) 

Sofie på 2 år (mina sin)

Trillingene(!) Thea, Sander og Hedda på 3 år (endre sin)

Ada på 5 år (mina sin)

Angelica på 7 år (mina sin) 




Så, dette kan jaggu bli spennende! Gleder oss masse! Avreise blir om et par timer. Vi har fått plass på hotell i nærheten, noe som blir mye billigere, enn å overnatte inne i selve parken! Går nok av penger der likevel. 

 

Ha en strålende dag alle sammen ♥

 




Hjemme igjen!

Igår var den store dagen, for hjemreise! Gikk en liten tur sammen med en av de ansatte, før jeg satte kursen hjemover. Den første natta, utenfor sykehus - senga var vanvittig deilig. 

Formen min er på topp, så jeg har ingenting å klage på. Det var vanvittig godt å se Amina og Tor Arne igjen, i andre omgivelser. Det ble god middag, og en "velkommen hjem" gave på meg, til og med! Fikk et nydelig smykke av min kjære ♥

Ellers har vi ikke lagt noen planer for resten av sommeren. Blir nok bare noen dagsturer hit og dit, utifra hvordan vær og vind er. Vil ikke satse på noen lange reiser enda. 

Har fått så masse varm og god støtte gjennom sykdomsperioden, det må jeg takke dere alle for ♥ 

 





Min Utøya opplevelse - Gjesteinnlegg av Ida

Årets største og beste sommerleir var i gang. Vi hadde nettopp vært på informasjonsmøte om det som hadde hendt i Oslo. Jeg var glad jeg var trygg ute på øya. Ingenting kom til å skje oss der. 

Jeg hadde glemt genseren min i storesalen, så jeg var på vei inn for å hente den, da jeg hørte det første skuddet. Jeg tenkte at det måtte være en øvelse på land, eller noen som prøvde å narre oss. Men, jeg gikk ut for å se. Folk kom løpende opp bakken fra informasjonen, og skrek at vi måtte løpe. Det var en politimann, med våpen, som skøyt ned folk. Like etterpå, kom gjerningsmannen gående opp bakken og sa vi måtte være rolige, han var fra politiet og kom for å redde oss. Vi var trygge nå. Det var en stor gjeng som gikk nærmere han, og når de var ganske på nært hold, skøyt han de sakte, men sikkert ned. Han var så rolig. Så kald. 

Jeg rakk å springe inn i lillesalen sammen med mange andre, og vi prøvde å sperre av døra fra teltleiren, med bord og et piano, fordi vi trodde han var der. Mange hoppet ut av vinduet. Jeg ble stående med en 10-12 andre, opp i et hjørne. Gjerningsmannen kom i døra. Han stod der, helt rolig. Jeg turte ikke å se på ansiktet hans. Jeg prøvde å forholde meg rolig, men det var ikke så lett. 

Når han var ferdig med å skyte, var vi 3 stykker igjen. Hvertfall en av de andre overlevede var skutt. Vi falt sammen, og latet som vi var døde. Jeg hadde noen liggende oppå meg, og ved siden av. Det var forferdelig. Jeg aner ikke hvor lenge vi lå der, før mobilene begynte å ringe. Det var mange som lurte på åssen det gikk med oss, men ingen turte å svare. Vi lå helt stille. 

Etter 1 times tid, ble vi hentet ut av politiet. De som var skadet, ble kjørt til sykehus, mens jeg, og mange andre, dro i sikkerhet på hotellet. 

Jeg skjønte ikke helt hva som hadde hendt, før dagen etter. Når jeg så dødstallet. Når jeg så klipp på nyhetene. Jeg knakk sammen i gråt. Det er så mange venner som er borte, skadet og forsvunnet. Jeg lever i håpet om at det hele er en drøm, men dessverre.. 

 

Ida 

Helt forferdelig!

Jeg regner med, at ingen har gått glipp av det som har skjedd i Oslo, og på Utøya i dag. Jeg er lamslått. At noen kan ha hjerte til å gjøre noe slikt i det hele tatt, skjønner jeg ikke. 

Ei venninne av meg, er på utøya hvert eneste år, men heldigvis skulle hun ikke i år, pga mangel på barnevakt. Hittil er en hun kjenner, skutt i benet - men, tilstanden er stabil. Ellers vet vi ikke hvordan det har gått med de andre telemarkingene (fylket hun er med i). Flere som er drept, mange som har svømt i land, mange som har gjemt seg. Jeg har ikke ord. 

Ei annen venninne av meg, som i tillegg jobber som sykepleier, fikk en glass - splint i overarmen, og ble sittende mange timer på legevakta i dag. Hun bistod med det hun kunne gjøre på venterommet imens. 

Alle mine tanker går nå til de skadde og pårørende. Og et lys er tent for de omkomne ♥

 





1 månedes regn!

Regn, regn, og atter regn! Syntes nesten ikke vi har hatt annet i sommer, jeg. 

Nå er det meldt 1 månedes regn, bare på 2 dager. Her høljer det ned - så jeg er glad jeg kan ligge i senga, fram til hjemreise på Tirsdag, uten å måtte gå ut. Så håper jeg regnet har gitt seg innen da.. Jeg kan også håpe at det er fint vær hjemme i Hønefoss, noe jeg har mine tvil om. 

 



Se bare på nedbørsmengdene! 

Jaja, ellers går ting stille og rolig for seg her. Jeg hadde den siste "Tetningen" i går, så nå er det ingenting mer som skjer, annet enn at jeg får reise hjem på tirsdag! 

Når jeg har kommet hjem, blir det masse kos med mine kjære, avslapning og kanskje noen småturer bare. Orker, og burde nok ikke dra så langt om dagen. 

Har gaver til Nina liggende også, som skulle vært sendt for en stund siden! Men det er noe gubben kan klare å gjøre : ) 

Ellers, har jeg blitt en real matmoms. Før, spiste jeg små porsjoner, og 4 ganger om dagen ca. Nå kan jeg hive i meg mer enn jeg burde, 6-7 ganger! Ikke rart jeg aldri blir slank! 

 

♥ Bøtter regnet ned hos dere? 

 

Ha en strålende dag - med eller uten regn! 

Et lite innlegg

Jeg har registrert meg på networkedblogs på facebook, så blogginnleggene vil postes der automatisk, etter ca 5 sekunder. Men, for å verifisere brukeren, må jeg skrive et innlegg på bloggen, så folderen vises på bloggsiden min! 

Ønsker du å følge meg på facebook, kan du klikke "follow" på venstre side i bloggen! Det gjør det litt lettere, enn den andre siden jeg har på facebook, som jeg må oppdatere selv hele tiden. Det blir fort glemt! 

 

Ha en strålende dag! 

Ut på tur!

Mens jeg har vært på sykehuset, har pappa og Amina kost seg grønne! De har vært på familiebesøk i Sverige, vært på tusenfryd med noen venner av oss [Lurer på om det var til pappa eller Amina sin glede?] og de har vært på hotell ferie i Oslo, for å følge med på husbyggingen. 

- Det går forresten framover! 


Bildet hentet fra google


Jeg har ligget her å tenkt, at de må vel savne meg bittelitt ?  De har fått presset inn noe besøk til meg også, men Amina har vært lite interessert, nemlig! Veldig gøy å utforske gulvet, eller kravle rundt i senga mi, men lite moro med rent mammakos gitt! Da vet jeg at hun ikke lider noe nød, så litt godt er det jo! 

 





Hun har sjarmert alle som har vært innom samtidig med henne, og de bruker ekstra lang tid, med å re en seng, eller skylle veneflonen, bare for å kose litt ekstra med gullet ♥

Hun har også fått seg en liten leke venninne der hvor vi flytter i Oslo - i nabohuset. Tor Arne hadde kommet i snakk med de, når han stod å så på byggingen, og ble invitert over på en kopp kaffe. Det viste seg at de hadde en datter, som bare er 3 uker eldre enn Amina! Tenk, så flott! Da får hun nok noen å leke med når vi flytter også. 





Ellers, går dagene ganske fort her, syntes jeg. Ikke så lenge til hjemreise. Kunne godt ligget å bli vartet opp litt til jeg altså - under andre omstendigheter. Været er jo ikke til å skryte av, så hva skal jeg hjem for? Å sitte inne i regnet? Nei og nei. Vi får ta oss en spontantur rundt i Europa og håpe på bedre vær! 

 

♥ Hvordan er været deres om dagen? 

♥ Har dere noen ferieplaner, eller prosjekter på gang? 

 

Ha en strålende dag! 

Her er jeg!

Må få takke Tor Arne, som har blogget litt for meg, mens jeg har vært borte! Han holder på å lage nytt design til bloggen også, så litt forandringer vil komme etterhvert. 

Som dere sikkert har fått med dere, er jeg på sykehuset, etter at jeg fikk en blødning på skallen. Det er 5 dager siden operasjonen i dag, og jeg er et nytt menneske! Formen kan jeg ikke klage på, og jeg er klar for hjemreise. Blir vel 1 ukes tid til, før jeg får lov, og den dagen gleder jeg meg masse til! 


akkurat nå er det disse to skjønningene som er på besøk! Liam, og pappa martin! 



Har hatt masse besøk av Tor Arne, og Amina + endel andre venner. Kjempekoselig! Vil takke alle dere som har sendt hyggelige meldinger både på bloggen, facebook, telefon og mail! Setter så stor pris på det! 

Blir nok noen skikkelige blogginnlegg etterhvert, nå som formen er bedre. Ville bare gi en lyd fra meg, jeg også! 

 

- Anna

Operert og spørsmål til dere bloggere

Halv 10 i går, ble Anna operert, og den var veldig vellykket. Hun blir på sykehuset en stund til, for å komme seg skikkelig, men hun er nok snart tilbake på nett for fult, tenker jeg. 

Vi har vært å besøkt henne i dag, og det var den gamle anna og mamma vi så! Formen var fin, bortsett fra smerter etter operasjonen. 





Jeg lovet henne jo å blogge mens hun var innlagt, og jeg ser det har blitt dårlig med det. Det skyldes at vi har vært i sverige, på ferie der noen dager. Det ble en spontantur, og Amina har faktisk sovet i telt, i 3 netter! Det gikk strålende. Innlegg om dette kommer senere.

 Forresten.. Dere bloggsjeler der ute! Er designet på bloggen veldig viktig for dere? Ville det vært å gå for langt av meg, om jeg endrer på designet hennes? 

Dette var et livstegn hvertfall, så blir det nok et innlegg, eller fler i løpet av kvelden/morgendagen. 

 

- Tor Arne

Amina og pappakos

Aller helst skulle vi vært en trekløver, men siden Anna er på sykehuset, må vi gjøre det beste ut av situasjonen. 

I dag har vi for det meste vært inne og koset oss, siden det har vært så dårlig vær. Amina sov hele natta og våknet ikke før 08.30 i dag. Da stod vi opp, hun fikk en flaske melk og lå i vippestolen å pludret mens jeg hev meg i dusjen. Så lagde jeg egg og bacon til meg selv, og grøt til Amina, som vi brukte god tid på å spise, det var koselig. 



Etter frokosten, ble det lek på gulvet. Hun har blitt så flink til å komme seg framover, og viser hvor stolt hun er, med en god latter. Det smelter et hvert pappahjerte det. 

Når klokka var rundt 10, var det tid for å handle litt. Tenkte først å ta det som en tur å gå, men været var ikke enig, så ble en kjøretur i steden. Jeg forstår nå hvorfor Anna aldri sender meg alene på butikken, uten handleliste. Jeg kom hjem med bare 2 av tingene jeg egentlig trengte, og allikevel 3 stappfulle bæreposer med mat. Jeg vet jeg skal skrive handleliste neste gang da. 





Etter handleturen så var Amina trøtt igjen, så hun sov fram til klokka 13. Da fikk hun en ny flaske melk, og hjemmelaget fruktmos. Jeg skulle gjerne skytet av å ha laget den selv, men det stod naboen for. Takker for det. 

Så var det enda mer lek, middag for tur, kveldsbad, kveldsstell, kveldskos og natta. Hun brukte litt tid på å sovne, men nå sover hun, og håper det varer til i morgen. 

 

Det ble noen gamle bilder av henne som jeg ikke vet om dere har sett. Jeg er ikke så god på dette kameraet. 

 

Tor Arne


 

Akutt blødning i store og middelstore pulsårer i skallen, men utenfor selve hjernen..

Det er hva Anna har fått. Det kalles Subaraknoidalblødning. Jeg skal prøve å oversette kort og greit, hva det går ut på. Jeg markerer også hva anna skal igjennom av dette, så de som vil kan følge med på det. 

Skal samtidig takke for alle hilsninger hun har fått - det setter hun stor pris på. 

Hva er det? 

Det er en blødning i de store og middelstore pulsårene, som befinner seg i skallen, som sitter utenfor hjernen. I tillegg til blødningsskader kan kramper i blodårene føre til nedsatt blodtilførsel til hjernen, noe som kan skade hjernevevet og forårsake hjerneinfarkt. Omtrent halvparten av de som får subaraknoidalblødning, får varige mèn, dette ser det ikke ut til at Anna vil bli plaget med, slik formen er nå. Det vil vises mer etter operasjonen. 

Hva forårsaker det? 

Blødningen starter ved at en utposning på en pulsåre, eller en medfødt blodåremisdannelse, sprekker. 

Hjernen er omgitt av tre hjernehinner. Den midterste av disse er araknoid-hinnen eller årehinnen. Subaraknoidalblødning er en blødning ut i rommet under denne hinnen, som altså ligger utenpå hjernen. Kraniet er ikke elastisk, og når det fylles opp med blod, øker trykket inne i kraniet. Dette fører til at hjernen trykkes sammen og kan skades. 

Symptomer og tegn på Sab

Denne typen hjerneblødning starter hos de fleste med en plutselig og kraftig hodepine som er så intens at du ikke har opplevd maken. Hodepinen kan gjerne starte på den ene siden, eller i bakhodet. Ofte blir du også stiv i nakken og kvalm. Du vil etter hvert bli mer og mer trøtt, og du kan miste bevisstheten. 

Symptomene kan også opptre mindre dramatiske. 

I Anna sitt tilfelle, startet det bare med at hun besvimte. Hodepine og kvalme kom når hun ble bevisst igjen. Hodepinen, og kvalmen er der fremdeles, men hun er ved full bevissthet. 




Dette er bilde av en blødning, men ikke så lett å se for de som ikke kan lese bildene kanskje. 

Hvordan behandles det? 

Målet med behandlingen er å forhindre ny blødning og redusere skadene av den oppståtte blødningen. Tidlig diagnostikk og behandling gir mulighet for operasjon og kan forhindre ny blødning. Strengt sengeleie er viktig og alle anstrengelser må unngås.

Tidlig medikamentell behandling (traneksamsyre) er vist å være gunstig. Denne behandlingen pågår eventuelt frem til operasjon. Kirurgi avhenger av pasientens generelle tilstand, aneurismets størrelse og lokalisering, tilgjengelighet for kirurgi, om det foreligger en blodpropp. Tidligere var hovedbehandlingen at kirurgen åpnet kraniet, fant blødningsstedet og satte på en klips som klemmer av den påviste utposningen på blodåren. Etter vellykket operasjon er faren for nye blødninger svært liten. Problemet med denne metoden er at noen pasienter er for dårlige til å tåle en slik operasjon, og i slike tilfeller var det ikke annet å gjøre enn å avvente naturens gang.

Coiling er den behandlingsmetoden som i dag brukes mest. Det er et atskillig mindre inngrep og innebærer at et kateter føres inn i en pulsåre til hjernen og frem til det stedet blødningen/aneurismet befinner seg. Blodåren tettes igjen ved å føre inn et materiale som omformes til en fast masse når det kommer i kontakt med blod. Resultatene med denne metoden er klart bedre og sikrere enn kirurgi og forhindrer ny blødning. Behandlingen krever imidlertid hyppige kontroller og god oppfølging og i en del tilfeller også påfyll av coilmateriale (recoiling). Selv om det mangler gode langtidsstudier, er resultatene med coiling så gode at man i dag i økende grad behandler ikke bare de under 70 år, men også 70-åringer og delvis også 80-åringer med subaraknoidalblødning, og med gode resultater.

I den akutte fasen må pasienter med subaraknoidalblødning passes nøye på i intensivavdeling. Mens sikringen av aneurismet ved coiling eller klips tar få timer i en operasjonsavdeling eller et angiografilaboratorium, vil den øvrige behandlingen i nevrointensivavsnitt eller overvåkingsenhet kunne strekke seg over 1-2 uker.

Anna blir nå medisinert, og fastsatt dato for operasjon (coiling) er 14 juli. 

 

 - Tor Arne

Anna er på sykehuset

Jeg har fått i oppdrag av kona mi å gi beskjed til hennes bloggvenner at hun er på sykehuset og ikke vet når hun får mulighet til å blogge igjen. 

Hun ble hentet av ambulanse i formiddag da hun besvimte, og det ble startet utredning på sykehuset. 

CT og spinalpunktering, viser at hun har fått en subaraknoidal blødning. Det er en blødning fra store og middelstore pulsårer i skallen, utenfor selve hjernen. 

Tilstanden hennes er etter forholdene veldig bra, og hun har startet med medikamentell behandling, inntil en eventuell operasjon blir gjennomført. 

En slik blødning kan føre til en rekke alvorlige komplikasjoner, så vi er glade for at det har gått så bra, som det har gjort. Hun er sengeliggende, men forholdsvis klar og fin.

Slik som det er nå, vil hun nok ikke orke å blogge så mye med det samme, men jeg stiller derfor opp og overtar inntil videre. Oppdateringer vil komme om hvordan det går. Om noen skulle ønske å ha kontakt med hun, kan dere ta kontakt med henne, enten på hennes facebook - profil (Anna Ljongstròm), bloggsiden på facebook (-familiebaby-) eller hotmail (anna.rfk@hotmail.com), hvor hun svarer dere når hun orker og er i form til det. 

Jeg har aldri blogget før så hva man skriver om er jeg derimot litt usikker på. Er det noe dere ønsker å lese om, så skal jeg prøve å skrive litt om det. 

I morgen kan jeg skrive et innlegg med litt fler detaljer om hva det innebærer å ha en slik blødning, symptomer og behandlingstilbud, om dere ønsker det. 

 



Tor Arne

En liten hilsen!









Noen med peiling på lammelser der ute?

Fikk melding i natt, fra ei venninne som var ute på hytta si, på en øy i Oslofjorden. Der stod det at brannbåten var på vei for å hente henne, men ikke noe mer presist. 

Snakket med hun for noen timer siden nå, og da fikk jeg hele historien. 

Hun hadde klatret ned hemsen for å gå på do i natt, da hun hadde falt, og snurret rundt, 180 grader. Hun slo albuen sin i en kant, og sannsynligvis har hun gjort det samme med rygg/nakke også - uten å tenke over det. 

Siden hun mistenkte brudd i albue, og det ikke gikk noen båt til land for morgenen, ringte hun 113. De kom med brannbåten, siden det ikke var så alvorlig da. Ambulansen stod på land for å kjøre hun videre til legevakta. Når hun da var ferdig med røntgen av albue, og det så forholdsvis greit ut, fikk hun ligge på en benk å vente et par timer, så hun kunne ta båten tilbake på øya, når den begynte å gå. 

Men, før hun rakk dette, mistet hun følelsen i kroppen sin. Hun ble kjørt i Ambulanse opp til akutten på Ahus, og deretter flyttet til nevrologisk, med meg på tråden. Hun klarte ikke å ringe meg selv engang, så en sykepleier måtte taste inn, og legge telefonen til øret hennes. Hun har absolutt ingen følelse fra halsen og ned. 

Det stikker jo veldig i meg, når jeg hører dette da. Lurer fælt på hva det kan være. Men, mest lurer jeg jo på om det kommer til å være langvarig, om hun vil få den tilbake - eller bli sånn for alltid? 

Det er nok ikke godt for noen å si. Men, jeg lufter det allikevel. Syntes det har vært nok nå, og dette trengte ingen av oss! Stakkars henne! Kan ikke være lett å ligge der, uvitende om hva som har skjedd med kroppen sin. Men, hun holder motet oppe. Var blid når jeg snakket med henne, og klaget ikke det grann! 

Så, er det noen her som har en anelse om hva det kan være? Om det kan gå tilbake til normalt? Om det vil ta lang tid? 

vet det er vanskelig å svare på, uten å ha undersøkt selv, og sett hvordan det arter seg. Men, sist vi snakket sammen hadde de ikke funnet noe på bildene av rygg/nakke - og måtte granske de enda nærmere visstnok. 

 

 

Å miste et barn

Dette er et veldig sårt tema, for alle. For de som har mistet et barn selv, de som står barna og foreldrene nær, for foreldre selv, og alle andre.

Jeg har aldri mistet et barn selv, men i oktober 2010, mistet min venninne sønnen sin, som da var 9 måneder gammel.

I januar 2010 fikk min venninne sin premature sønn. Svangerskapet hadde gått fint, og det var ingenting som tydet på at han skulle komme så tidlig. Når han ble født, var ikke tarmene og lungene hans ferdig utviklet. Han var igjennom operasjoner hvor de forlenget tarmen hans, og fikk medisiner for å styrke lungene. Tilstanden hans bedret seg raskt, og de kom hjem fra sykehuset etter litt over 1 måned, bare. Når gutten var fylt 3 måneder, fant de ut at han hadde en medfødt hjertesykdom. Like etterpå ble det utført 2 hjerteoperasjoner, og det ble et nytt langt sykehusopphold for dem.

Moren hans ble gravid igjen, og han skulle også bli storebror. De gledet seg over at en ny lekekamerat skulle komme til verden, og så for seg en god oppvekst for de to små, med så liten aldersforskjell på barna.

Igjen stabiliserte tilstanden hans seg, og han ble fort bra igjen. Han måtte ta masse medisiner daglig, men, det så ikke ut til å plage han. Han var alltid en blid og fornøyd gutt.

Han utviklet seg raskt, og 8 måneder gammel, gikk han med alt han fikk tak i, krabbet, ?snakket? og spiste fast føde, som om han ikke hadde sett mat før.

1 oktober 2010, kom Sienna (som dere har lest om på bloggen før) til verden. Den lille sjarmøren var blitt storebror!

Men, etter knapt 1 uke, ble han akutt dårlig igjen. Han ble lagt inn igjen, og det var hjertet som på nytt hadde sviktet. Foreldrene fikk beskjed om, at om han ikke ble operert, stod ikke livet hans til å redde. De ga også beskjed om, at det var en risikabel operasjon, så det var enten, eller.

Timene gikk, og jeg satt på sykehuset med familien demmes. Når det var gått 6 timer, kommer de med beskjeden. Den lille sjarmøren døde under operasjonen. Livet stod ikke til å redde.

De stod med ei nyfødt vakker jente i armene, og fikk beskjed om at storebror var død. Det ble en lang, tung og tårevåt kveld.

De visste ikke hvordan de kunne glede seg over et nytt barn, når deres førstefødte ikke lenger var der. Men, de bestemte seg fort for, at Sienna ikke skulle lide av deres tap.

De måtte komme seg oppover, til tross for hvor vanskelig det var. De, og jeg tror at det som hjalp de oppover, var den lille jenta. De måtte anstrenge seg for å ikke knekke, de måtte vise omsorg og kjærlighet ? og det syntes jeg de har klart ekstremt bra!

Selvsagt sørges det over sønnen, men tapet hadde nok blitt langt nært større, dersom de ikke hadde noe å støtte seg til.

Jeg leser flere blogger, hvor det er noen som har opplevd å miste et barn i magen, i barsel, eller når barnet er større. Og like mange tårer feller jeg, hver gang jeg er innom.

 
Ikke rart denne tulla gjorde sorgen lettere

Forandring fryder!

Det blir litt forandring på designet framover, så bare å være tålmodige! Syntes bloggen min er så kjedelig for tiden. Derfor det blir så lite blogging også. Men, når designet er på plass, blir det andre boller! 

 

Det er noe galt med bildeopplastningen, så blir ingen bilder nå. 

Vinneren er trukket!

Vinneren av Konkurransen, er nå trukket. Den ble en natt forsinket, men regner med at det går greit. Jeg trakk vinneren via random.org så trekningen skulle bli rettferdig. 

Og, vinneren er 

 





Ragnhild! 

Send meg adressen din på mail, så sender jeg billettene så fort jeg har fått den! 




Siste frist for å melde seg på konkurransen, hvor du kan vinne københavntur!

I kveld vil vinneren av to tur/retur billetter til København bli trekt! Så, siste frist for å melde seg på, er i dag! Det er svært få påmeldte, så sjansene for å vinne, er selvsagt større, enn hvis det hadde vært mange deltagere. Men, hiv deg gjerne på! Det har ingenting å si, at du melder deg på i siste liten. 

For å komme til konkurransen, kan du klikke her





Billettene må brukes før 1 September, og er Tur - Retur, Oslo/København. Dere drar altså på kvelden, har 1 dag i København, før båten går hjemover igjen. Dere kan også velge å bruke returbillettene en annen dag, og bli i København noen dager, men hotell, eller annet opphold er selvsagt ikke dekket. En fin kjæreste eller venninnetur, for å se noe annet, eller få et avbrekk fra den vanlige hverdagen.


Dersom du ikke kan bruke billetten selv, kan du jo prøve å vinne den til en venninne, et familiemedlem, eller slikt, du tror hadde hatt godt av det? 

 Alt du trenger å gjøre er å 

♥ Like facebooksiden min

♥ Lage et innlegg på din blogg hvor du forteller hvorfor du fortjener å vinne og linker til konkurransen, poste så linken til innlegget i kommentarfeltet her så jeg får sett det 

 

familiebaby

36, Ringerike

Navnet er Anna, og på bloggen min kan dere lese om familien min - Tor arne som jeg er gift med, datteren våres Amina, født desember 2010, og alt som hører med i en nokså hektisk hverdag. Jeg jobber i polititjenesten, Tor Arne er paramedic, og amina er solstråla vår!

Widgets

Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits