Min Utøya opplevelse - Gjesteinnlegg av Ida

Årets største og beste sommerleir var i gang. Vi hadde nettopp vært på informasjonsmøte om det som hadde hendt i Oslo. Jeg var glad jeg var trygg ute på øya. Ingenting kom til å skje oss der. 

Jeg hadde glemt genseren min i storesalen, så jeg var på vei inn for å hente den, da jeg hørte det første skuddet. Jeg tenkte at det måtte være en øvelse på land, eller noen som prøvde å narre oss. Men, jeg gikk ut for å se. Folk kom løpende opp bakken fra informasjonen, og skrek at vi måtte løpe. Det var en politimann, med våpen, som skøyt ned folk. Like etterpå, kom gjerningsmannen gående opp bakken og sa vi måtte være rolige, han var fra politiet og kom for å redde oss. Vi var trygge nå. Det var en stor gjeng som gikk nærmere han, og når de var ganske på nært hold, skøyt han de sakte, men sikkert ned. Han var så rolig. Så kald. 

Jeg rakk å springe inn i lillesalen sammen med mange andre, og vi prøvde å sperre av døra fra teltleiren, med bord og et piano, fordi vi trodde han var der. Mange hoppet ut av vinduet. Jeg ble stående med en 10-12 andre, opp i et hjørne. Gjerningsmannen kom i døra. Han stod der, helt rolig. Jeg turte ikke å se på ansiktet hans. Jeg prøvde å forholde meg rolig, men det var ikke så lett. 

Når han var ferdig med å skyte, var vi 3 stykker igjen. Hvertfall en av de andre overlevede var skutt. Vi falt sammen, og latet som vi var døde. Jeg hadde noen liggende oppå meg, og ved siden av. Det var forferdelig. Jeg aner ikke hvor lenge vi lå der, før mobilene begynte å ringe. Det var mange som lurte på åssen det gikk med oss, men ingen turte å svare. Vi lå helt stille. 

Etter 1 times tid, ble vi hentet ut av politiet. De som var skadet, ble kjørt til sykehus, mens jeg, og mange andre, dro i sikkerhet på hotellet. 

Jeg skjønte ikke helt hva som hadde hendt, før dagen etter. Når jeg så dødstallet. Når jeg så klipp på nyhetene. Jeg knakk sammen i gråt. Det er så mange venner som er borte, skadet og forsvunnet. Jeg lever i håpet om at det hele er en drøm, men dessverre.. 

 

Ida 

2 kommentarer

26.jul.2011 kl.15:46

:S

kjellerboer

27.jul.2011 kl.01:26

Mine varmeste tanker til deg! <3 Så godt at du overlevde og kom hjem igjen! Og så ufattelig trist med alle de som ikke kom hjem. Norge gråter med dere alle sammen!

Skriv en ny kommentar

familiebaby

36, Ringerike

Navnet er Anna, og på bloggen min kan dere lese om familien min - Tor arne som jeg er gift med, datteren våres Amina, født desember 2010, og alt som hører med i en nokså hektisk hverdag. Jeg jobber i polititjenesten, Tor Arne er paramedic, og amina er solstråla vår!

Widgets

Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits