Å miste et barn

Dette er et veldig sårt tema, for alle. For de som har mistet et barn selv, de som står barna og foreldrene nær, for foreldre selv, og alle andre.

Jeg har aldri mistet et barn selv, men i oktober 2010, mistet min venninne sønnen sin, som da var 9 måneder gammel.

I januar 2010 fikk min venninne sin premature sønn. Svangerskapet hadde gått fint, og det var ingenting som tydet på at han skulle komme så tidlig. Når han ble født, var ikke tarmene og lungene hans ferdig utviklet. Han var igjennom operasjoner hvor de forlenget tarmen hans, og fikk medisiner for å styrke lungene. Tilstanden hans bedret seg raskt, og de kom hjem fra sykehuset etter litt over 1 måned, bare. Når gutten var fylt 3 måneder, fant de ut at han hadde en medfødt hjertesykdom. Like etterpå ble det utført 2 hjerteoperasjoner, og det ble et nytt langt sykehusopphold for dem.

Moren hans ble gravid igjen, og han skulle også bli storebror. De gledet seg over at en ny lekekamerat skulle komme til verden, og så for seg en god oppvekst for de to små, med så liten aldersforskjell på barna.

Igjen stabiliserte tilstanden hans seg, og han ble fort bra igjen. Han måtte ta masse medisiner daglig, men, det så ikke ut til å plage han. Han var alltid en blid og fornøyd gutt.

Han utviklet seg raskt, og 8 måneder gammel, gikk han med alt han fikk tak i, krabbet, ?snakket? og spiste fast føde, som om han ikke hadde sett mat før.

1 oktober 2010, kom Sienna (som dere har lest om på bloggen før) til verden. Den lille sjarmøren var blitt storebror!

Men, etter knapt 1 uke, ble han akutt dårlig igjen. Han ble lagt inn igjen, og det var hjertet som på nytt hadde sviktet. Foreldrene fikk beskjed om, at om han ikke ble operert, stod ikke livet hans til å redde. De ga også beskjed om, at det var en risikabel operasjon, så det var enten, eller.

Timene gikk, og jeg satt på sykehuset med familien demmes. Når det var gått 6 timer, kommer de med beskjeden. Den lille sjarmøren døde under operasjonen. Livet stod ikke til å redde.

De stod med ei nyfødt vakker jente i armene, og fikk beskjed om at storebror var død. Det ble en lang, tung og tårevåt kveld.

De visste ikke hvordan de kunne glede seg over et nytt barn, når deres førstefødte ikke lenger var der. Men, de bestemte seg fort for, at Sienna ikke skulle lide av deres tap.

De måtte komme seg oppover, til tross for hvor vanskelig det var. De, og jeg tror at det som hjalp de oppover, var den lille jenta. De måtte anstrenge seg for å ikke knekke, de måtte vise omsorg og kjærlighet ? og det syntes jeg de har klart ekstremt bra!

Selvsagt sørges det over sønnen, men tapet hadde nok blitt langt nært større, dersom de ikke hadde noe å støtte seg til.

Jeg leser flere blogger, hvor det er noen som har opplevd å miste et barn i magen, i barsel, eller når barnet er større. Og like mange tårer feller jeg, hver gang jeg er innom.

 
Ikke rart denne tulla gjorde sorgen lettere

8 kommentarer

fembarnsmamma

04.jul.2011 kl.23:59

Uff. Det er jo så leit å lese om. Det er vel noe av det verste et menneske kan oppleve tror jeg. Må være grusomt å miste sitt barn....

mammantiljessicaogbenjamin

05.jul.2011 kl.10:16

Så forferdelig leit!Må være helt grusomt å miste barnet sitt.

Jeg gråter også når jeg leser disse bloggene.

Da jeg lå på føden med Jessica ble jeg kjent med ei som fikk ei jente dagen etter Jessica.Vi ble godt kjent og kom i samme barselgruppe.

Da Nina som hun heter var 9 mnd fikk hun kreft,da hun var 20 mnd døde hun av kreften.Helt grusomt!Jessica spør etter henne ennå og vi har bilde av henne på kjøleskapet.

Nå er moren hennes gravid på nytt og de har ei jente på 7 år.

Tårene trilla da hun fortalte meg om den natta hun døde...

familiebaby

05.jul.2011 kl.10:34

mammantiljessicaogbenjamin: så forferdelig!

Moren til denne gutten, og sienna, blogget mye fra fødselen hans av. De klarte ikke mer når dette hendte. Mange bruker det jo som å bearbeide seg selv, mens andre må bare la være.

den kreften er skummel :( Også så fort det gikk.

Elena-Sophie

05.jul.2011 kl.14:24

Huff, noe så ufattelig grusomt.. Det står umåteli stor respekt av folk som velger å blogge så åpent om sånt..

I min familie har vi også et barn for lite, da min vakre lillesøster forlot oss altfor tidlig..

Hvilke blogger som omhandler å miste et barn, er det du leser?

familiebaby

05.jul.2011 kl.17:26

Elena: de jeg leser fast, hver dag er

- http://grimsmo.blogg.no/

- http://amelie78.blogspot.com/

- http://www.joridkvam.com/

- http://ingerfossli.blogg.no/

- http://aatlo.com/WP/
uff så grusomt!

sv; tusen takk for kommentaren på bloggen min. Ja, gjensysgleden blir veldig stor tenker jeg, :)
uff så grusomt!

sv; tusen takk for kommentaren på bloggen min. Ja, gjensysgleden blir veldig stor tenker jeg, :)
Den er ikke solgt enda så det er bare ta en prat med gubben din :)

Skriv en ny kommentar

familiebaby

36, Ringerike

Navnet er Anna, og på bloggen min kan dere lese om familien min - Tor arne som jeg er gift med, datteren våres Amina, født desember 2010, og alt som hører med i en nokså hektisk hverdag. Jeg jobber i polititjenesten, Tor Arne er paramedic, og amina er solstråla vår!

Widgets

Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits