Tilbakefall

Amina har hatt et tilbakefall på epilepsien sin, og det skyldes bloggtørket denne gang. Vi har hatt en runde i sandvika på epilepsi - sykehuset der, men de har ikke klart å regulere medisinene hennes skikkelig. 

I tillegg har det vært så som så med mye annet, så husarbeid, forhold, amina og jobb har såklart gått i første rekke. 

Nå er amina inne i en god periode igjen, så vi prøver på nytt! 

 


Blir veldig sliten av alle anfallene, da er det godt å slappe av på sofaen

 

Da blir det flere hverdagsinnlegg fra meg framover, ville nå gi en lyd fra meg! 

Bilder av huset 2

Jeg fortsetter med å vise dere noen bilder av huset - tenkte det var greit å dele det opp slik som nå! 

Kjelleren

kjøkkenet

Trappa 

Bilder av huset

Det nye huset vårt stod ferdig i Desember 2011. Nå velger jeg å vise dere deler av huset vårt, selv om jeg ikke eier interiør - evnene, til noen av disse andre bloggerene!

Badet og toalettet 

Her er det vi kommer til å bruke som toalett, og som gjestene vil få bruke som bad, ved overnatting

Hovedbadet



sofakroken


soverommet vårt, som vi ikke er helt ferdig med, møbelmessig ++

 

resten av bildene må komme en annen dag! amina sover og resten er enda mindre ryddig for øyeblikket!


 

Skuffende

Jeg ser på bloggen i dag, og finner ut at jeg skuffer leserene mine! Jeg lover å begynne å blogge igjen, men så skjærer det seg. Men, denne gangen skal jeg få det til. Nå er huset ferdig, mannen i arbeid, Amina er hos dagmamma på dagtid og hu mor vil få mer tid til egenpleie og blogging! 

Det har skjedd mye siden sist jeg blogget. Amina har fylt 1 år, og vi har feiret jenta vår med stor glede. Huset er ferdig, og vi har flyttet inn - rakk det jaggu rett før jul. Og ellers mange store gleder, som vi ser fram til. 

Akkurat nå sitter jeg med ny Pc, og prøver å få inn alle bildene mine fra harddisken. Ikke så lett det heller! Ser at headeren min har forsvunnet, men skal få en på plass om ikke så lenge. 

Vil såklart dele alle hendelsene med dere, litt etter litt! Nå ville jeg bare si - jeg har ikke glemt dere - tiden har bare ikke strukket til! 

Mamma elsker deg




Hvordan har terroren påvirket deg?

Det er i dag 3 måneder siden terrorangrepet i Oslo, og på Utøya. Idag spørr VG hvordan terroraksjonen har påvirket akkurat deg og ditt liv. 

Det har påvirket meg på mange måter. Både personlig, men mest som tjenestemann. Vi har bodd i Hønefoss i flere år og veldig mange innbyggere vet hva jeg jobber som. Ikke alle har fått med seg at jeg er ute av tjeneste for tiden, pga Amina og sykdommen. 

Etter terroraksjonen, har jeg flere ganger blitt stoppet på gata, på kuben (senteret), eller på matbutikken. Enkelte personer har rett og slett vært brutale, og aggressive. Jeg har fått masse kjeft, om at vi burde gjort så mye mer. Det er vår feil. Vi burde vært på vakt der, med det samme etter bombingen i Oslo. Er vi virkelig så dumme at vi ikke forstår alvoret? Hva har vi tenkt å gjøre med det da? 

Selv, vet jeg at dette ikke er min feil. Jeg kunne ikke gjøre noe. Jeg var hjemme med Amina. Jeg vet også, at de tjenestemennene som bisto, først og fremst måtte tenke sikkerhet. Det har aldri skjedd noe slikt i Norge før, og når det går en massaker omkring på en stor øy, er det viktig at de har nok mannskap, og kan lokalisere hvor han befinner seg. Ting kunne kanskje vært gjort annerledes. Det vet jeg ikke. Jeg var ikke der. 

Men, er virkelig noen så tåplige, og eier de ikke samvittighet over å skjelle ut folk, blant offentligheten på den måten? Klart jeg forstår at mange er sinte, redde, triste og sårede. Men, hva mener de jeg skal gjøre med det? Nå i ettertid får jeg hvertfall ikke gjort noe! 

 

Bildene under er lånt av ei venninne som har vært på utøya sin sommerleir noen år

♥ Hvordan har terrorangrepet påvirket deg og din hverdag? 

Det nærmer seg!

Det nærmer seg med stormskritt desember - måned, og jeg har aldri gledet meg mer enn det jeg gjør nå. 

Det er bare "småarbeid" igjen på huset - men, det tar jaggu tid det også. Maling av alle rom, montering av bad og kjøkken - innredning, listing og slikt. 

Tenk å kunne feire 1 årsdagen til Amina i splitter nytt hus, feire jul og nyttår - med venner og familie, ha koselige sammenkomster og det hele. Ja, vi går jaggu en fin tid i møte! 

Men, det er ikke bare glede ved å bygge et hus. Hverdagen blir brått veldig annerledes. Vi får ikke like mye tid til hverandre, det koster masse penger, og døgnet skulle gjerne hatt flere timer. Vi har hatt folk til å ta seg av selve byggingen, men nå som det bare er pirkearbeidet igjen, velger vi å ta oss av det selv. Det gjør det mye billigere. Tor Arne og noen kamerater tar seg av grovarbeidet - og jeg sitter med planleggingen av hvordan jeg vil ha det, i forhold til farger på rommene og slikt. Høres kanskje ikke så slitsomt ut - men, det kan jeg skrive under på at det er!

Oppi det hele, så har vi jo Amina, som virkelig krever oppmerksomhet! Nytter ikke snu ryggen til i 2 sekunder, før hun har kravlet seg avgårde og funnet på noe sprell. Hun går å støtter seg i alt hun kommer over, og da havner hun overalt! I helgen for eksempel, rakk jeg knapt å logge på pc'n før Amina var borte. Da hadde hun klart å komme seg inn på kjøkkenet og fått tak i en nesten tom ølflaske, som Tor Arne hadde glemt å sette høyt nok! Hun satt å slurpet i seg. Gjett om jeg fikk panikk - og dårlig samvittighet! Det var riktignok ikke mye hun kan ha fått i seg, og det så ut som hun likte det - for hun ble sur når jeg tok den bort. Men, dere ser nok poenget. Ikke visste jeg hva jeg skulle gjøre. Panikk for å ringe giftinformasjonen også. De kunne vel funnet på å ringe barnevernet, tenkte jeg! Så, jeg ringte ei god venninne og hun hjalp meg gjennom det! Så alt endte godt denne gangen også ♥

 


Lille rakkeren som kommer seg frem, overalt!

 

 

Inspirasjon!

Siden det bare er 3 måneder igjen til huset skal stå ferdig, er det på tide å bestemme seg for hvordan vi vil ha det snart. Det meste av fargevalg, og slikt er i boks. Møblemanget er det verre med. Jeg har ikke peiling på interiør, og det har ikke mannen i huset heller. Men, jeg vet jo hva jeg liker. Om det passer sammen med fargene på veggen, parketten, de andre møblene, og gardinene - nei, det vet jeg ikke! 

Jeg har tittet på nettet etter noe som kunne vært interessant. Så kom jeg over denne siden og ble fasinert av fargene, og de flotte varene! Falt pladask for serviset de har, blant annet. Sofaen også. Den er fin, enkel og grei. 

Men, jeg klarer aldri å bestemme meg... 

 

Tiltross for dette bildeløse innlegget (skyldes at jeg ikke får lastet opp bilder nå da..!) har jeg nok ikke blitt noen nymotens interiørblogger. Dette får være nok for i dag! 

 

Har du peiling på interiør? 

 

Harrytur!

Siden vi våknet til et forferdelig vær med masse regn i dag, bestemte vi oss fort at det var en perfekt vær for en sverigetur. Vi tok sandefjord - strømstad ferga til, og kjørte hele veien hjem igjen. 

Amina har vært veldig tålmodig i dag, men hun sloknet i bilen på vei hjem. Da sov hun helt til vi parkerte hjemme i oppkjørselen. 

Jeg glemte kameraet hjemme, så ble ikke tatt noen nye bilder i dag. Men, det ble masse mat, en god del snop, og noen klær til oss alle sammen faktisk! Tror ikke det er så stor interesse av hva tor arne og jeg kjøpte oss, men vil gjerne vise fram alt det fine vi handlet til Amina på HogM. 

 

Amina fikk seg 


Lue Hm - 49,50


Hele vanter Hm - 39,50 



genser - 69,50 

cardigan - 149


bukse - 39,50


bukse - 39,50 



2 pk pysj - 64,50 


dress - 299 


2 pk strømpebukser - 79


lue - 39 


lue - 29 

 

Ble ikke like masse på oss voksne, men det er helt greit. Amina vokser så fort, så hun trenger plutselig mye mer, enn hva vi gjør. Når jeg tenker etter, har jeg ikke kjøpt så veldig mye klær til henne selv heller. Masse som er arvet - og takk gud for det! Spesielt den tiden hun er og har vært i nå, rekker hun knapt bruke plaggene et par ganger, før de er utvokst! 

 

handler dere mye i sverige? 

♥ vokser barnet/barna dine like fort ut av klærne sine? 

 

ha en fin kveld 

Hun vokser og vokser!



familiebaby

37, Ringerike

En blid og glad dame, som ble mamma til ei nydelig jente, desember 2010. Nå som vi har stiftet familie var det på tide med noe større å bo i, så huset vårt stod ferdig, desember 2011. Amina har påvist epilepsi, så her vil vi dele hverdagen, med både gleder, sorger - oppturer og nedturer.

Widgets

Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits